Enda en kveld i styrerommet (parodi)

Regnet trommet mot vinduet og den gamle mannen fylte glasset på bordet med drikke. Ved siden av glasset sto også dagens middag, et etterlengtet måltid etter en hard arbeidsdag. 2 penicilin-kaker med med ibux-saus og 3 saltbakte paracetamol piller. Sammen med drikken, ristet og knust paralginforte blandet med parafin og is, var dette nettopp hva den gamle mannen trengte nå. Han var sliten og skjelvinga ville aldri stoppe. Det var over 6 måneder siden han hadde forlatt kontoret, og da var det for å bruke toalettet i gangen for å gjøre sitt fornødne. Med den nye dietten var det ikke behov for jordiske ting som toalett. Enda godt var det, analåpningen var grodd igjen, mistenkte den gamle mannen. En utskytningen nå kunne mer ha utartet seg som en eksplosjon.

Men han var ikke alene denne kvelden, den gamle mannen hadde invitert en knippe av sine beste venner: Generalen, vaktmesteren, kokken, feieren, vaskehjelpa, støvsugerselgeren, jordmora, professoren, skomakeren, teppemakeren, bakeren, pølsemakeren, diktatoren, fangen, tvillingen, sønnen og faren, bestefaren, regnskapsføreren (som var død), zombien, heksemesteren, idioten, sykepleieren, snøhvit og de syv dvergene. For i kveld skulle de ha en fest for å minnes gamle dager, da de var i samme tropp på østfronten, og kjempet mot kommunistene i Stalingrad, og det påfølgende 20 års lange fangenskapet i GULAG leiren i Sibir, hvor de måkket sin egen møkk for å bygge opp en traktor fabrikk. Gode minner, hardt arbeid, men gode minner!

Men plutselig skjedde det som ikke måtte skje: Brille, en av de syv dvergene, satte på "The silly song", og dro med den gamle mannen på dansegolvet. Sentrifugalkraften da Brille svinget seg rundt med den gamle mannen, utløste en veldig uheldig kjemisk reaksjon i tarmsystemet til den gamle mannen. Restene fra de sisters måneders bruk av hostesaft blandet seg med dagens inntak av paralginforte og dannet en dynamittlignende reaksjon. På bare et øyeblikk sprengte den gamle mannen og hele Østi til himmels. Den gamle mannen hode fløy opp gjennom luften og tenkte sine siste tanker: "Jeg skulle aldri ha ansatt Mohammed som lege…".

På samme tid, men på forskjellig sted, hadde Diddy Dahl samlet resten av familien på en stor fest for å feire seg selv. Festen hadde gått strålende og stemmningen var høy inntil en av festens deltakere startet å sjonglere med et sett urner han hadde funnet i krypten. Urnene knuste og asken spredde seg raskt i rommet. Ingen klarte å bevege seg i den tykke tåken. Og ut av tåken dukket den onde Bollef til live, en ond zombie med tørst for blod. Raskt drepte han halvparten av festdeltakerene, og presset resten opp i et hjørne. Diddy Dahl ba om nåde for seg selv, og ba Bolleff stoppe massemordet, men for døve ører. Men det var da guds hammer kom seilende gjennom luften og reddet dagen:

Hodet til gamlingen fra forrige avsnitt, var fortsatt på sin ferd gjennom luften, og fløy gjennom luftrommet over store deler av Sandefjord, inn i bunkersen til Diddy Dahl og traff Bolleff i hodet og han ramlet livløs på bakken. Didrik og de andre på hans fest, sukket lettet ut. De så på det som hadde knust Bolleff og identifiserte det raskt som den gamle mannen, deres sjef og overordnede. De kikket på hverandre og Diddy sa med i et takknemlig tone: "Takk Gud for at den gamle mannen er til, nok en gang redder han oss ut fra knipa. Vi får bare håpe dette ikke blir siste gang…"

- Kjell Dahl, satiriker, komiker og moro-mann

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 License.