Bronkitt

Hvem

  • Vaydir
  • Kazim
  • Thom

LP
5500

Hovedpunkt
Gruppa startet i leiren til Stålhånd og hans kompani. De hadde sånn ca lokalisert hvor hovedbasen til Verjigorm kulten befant seg. Stålhånd beordret å sende ut tre scoute kompanier for å lokalisere hovedbasen, og Glamdring og gjengen skulle være ett av disse tre. Etter planen skulle de reise dagen etter. I løpet av natta var det kaldt og fuktig. I full forvirring knabbet Kazim teppet til Glamdring, slik at sistnevnte ble liggende å fryse store deler av natta. Resultatet ble en hostende Glamdring morgenen etter, med sår hals og nedsatt form (feber). Selv om Glamdring mente han var frisk nok til å dra, mente Stålhånd at han burde holde senga til hanble frisk. Kompanilegen mente Glamdring hadde pådratt seg Bronkitt. Litt motvillig gikk Glamdring med på dette. På den ene siden ville han ikke like å miste en mulighet til heder og ære, men på den andre siden hadde den siste tiden være nokså stressende og slitsom, så noen dager under et varmt teppe var heller ikke å forakte. Vaydir, Kazim og Thom la på tur for å scoute etter hovedbasen til kulten. Hjemme i dvergeleieren bfikk Glamdring god behandling. Kompanilegen ga han varm suppe og sopp. Effekten lot ikke vente på seg: etter bare 1 døgn under et varmt teppe ble Glamdring straks mye bedre. Nesten helt frisk. Men for en fantastisk følelse det var å slappe av. Det var så lenge siden sist. Det var derfor Glamdring dro en liten hvit løgn om at han trengte et par dager til for å bli skikkelig frisk. Enda mer suppe og sopp ventet, og Glamdring nøt dagene som kom. Bortsett fra å sove og spise, brukte han dagene til å gå en liten tur, gå på do og ellers drive dank.

Etter tre dager under teppet ble Glamdring lei, og bestemte seg for å friskmelde seg. Legen var enig i dette. Stålhånd hadde ennå ikke hørt noe fra de kompaniene han sendte ut for scouting, men det var heller ikke uventet: Han hadde gitt de inntill 5 dager før de burde komme tilbake. Glamdring derimot klødde i fingrene og ba om å få reise ut for å finne sine venner. Det sa Stålhånd nei til! Glamdring ble arg, og hevdet at han var fri til å gjøre hva han vil, siden han ikke var en del av kompaniet. Stålhånd ble også arg, da andres opphisselse er noe han ikke liker på generelt grunnlag. Etter en heftig debatt og ordutveksling tok Glamdring sakene sine og forlot kompaniet. I hastig fart dro han mot øst for å finne sine venner.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 License.