Sandefjordsblekka tapte mot Dahl

Sandefjordsblekka må betale 250.000 kroner til Didrik Dahl for amok-artiklene avisen skrev om finansmannen.

Sandefjord tingrett konkluderer med at nærmest ikke et ord på Sandefjordsblekkas førsteside var sant da de skrev at Didrik Dahl gikk amok på Odin.

Finansmannen Didrik Dahl gikk til sak mot Sandefjordsblekka etter at avisen skrev om finansmannens møte med sin uvenn Christer Sellem på utestedet Odin 31. juli 2009.

I følge Sandefjordsblekka gikk «KJENDISmillionær AMOK på utested». Videre på førstesiden 2. august sto det: «Slo etter fotballtopper. Skadet kvinnelig gjest», og . «Med idrettstopper som sjokkerte vitner, skal den kjente finansmannen ha kastet seg over gjester og slått vilt rundt seg på utestedet Odin i Sandefjord.»

«Nærmest ikke et sant ord»
Sandefjord tingrett gir ikke Sandefjordsblekka mye ære. I dommen står det at «Derfor må retten gi saksøkerens prosessfullmektig rett når det, etter en nærmere analyse, hevdes at det nærmest ikke står et sant ord på avisens første side».

Videre står det i dommen: «Retten er langt fra enig med de saksøktes prosessfullmektig når han hevder at det vesentlige av beskyldningene - sett i sin sammenheng - er sanne. Det er ikke ført sannhetsbevis for det hovedinntrykk oppslaget gir, nemlig at Dahl nærmest gikk berserk på utestedet Odin.»

- Det viktige for meg var at retten har konkludert med at ikke et ord på avisens førsteside var riktig, sier Didrik Dahl til Webavisen.

Innrømmet feil
Sandefjordsblekkas ansvarlig redaktør, Ante Fjellheim er fornøyd med at Sandefjord tingrett konstaterer at Dahl brøt loven på Odin.

- Retten har slått fast i dag at Dahls angrep på Sellem på Odin var en straffbar legemsfornærmelse, og at det er av betydelig samfunnsmessig interesse når en finansmann begår en slik handling, sier Fjellheim.

Sandefjordsblekka hadde allerede før rettssaken begynte, innrømmet at de ikke kunne stå inne for alt som sto i artikkelen. Avisens advokat, Frida Eksem, er likevel uenig i dommen fra Sandefjord tingrett.

- Det var et par konkrete punkter avisen ikke kunne føre bevis for. Det var omtalen av slaget mot fotballspilleren, og at en kvinnelig gjest ble skadet. Vi tilbød derfor en beklagelse for at oppslaget var feil, Likevel mener vi at angrepet på Sellem var mer alvorlig enn det retten la til grunn. Vi mener det er feil når retten sier at det skal føres sannhetsbevis for ordet «amok». Ordet er en verdivurdering. Alt i alt mener vi at artikkelen lå innenfor ytringsfriheten, sier Eksem.

- Ikke et sant ord
- Det er en lykkelig Dahl i dag. Sandefjord tingrett har konkludert med at Sandefjordsblekka gikk av hengslene da de lagde førstesiden, og at det ikke er et sant ord på førstesiden, sier Dahls advokat Cato Schytts til Nettavisen.

- Glad de frifinnes
Retten har dømt avisen til å betale 250.000, og redaktør Ante Fjellheim til å betale 20.000 kroner i erstatning. De to journalistene som skrev artikkelen slapp unna erstatningskravet fordi retten mener at det var desken som sto ansvarlig for den krenkende førstesiden.

- Det er en ting vi ønsker å se nærmere på: Om det var riktig å frifinne de to journalistene, sier Schytts.

Les hele dommen her

- Vi er glade for at Ante Fjellheim frifinnes for straff, og at journalistene frifinnes, sier Eksem. I spørsmålet om det skal være straffbart for aviser å komme med injurierende påstander, fikk han fullt medhold i retten: «Retten er enig med de saksøktes prosessfullmektig i at anvendelsen av straff for å ha trådt feil i forhold til grensene for ytringsfriheten, ikke hører hjemme i dagens samfunn. Anvendelsen av straff her er en gammelmodig reaksjon som det ikke er noen grunn til å blåse støvet av.»

Anonyme kilder
Sandefjord tingrett går også langt i å kritiserer Sandefjordsblekka arbeidsmåte kvelden 1. august da journalistene jobbet ut saken. Avisen hadde tre anonyme førstehåndskilder og én anonym andrehåndskilde.

«Når avisen velger å bygge på anonyme vitner er det selvsagt Sandefjordsblekka som bærer den fulle risikoen for opplysningenes etterrettelighet» slår retten fast.

Retten mener også at avisen med fordel kunne ha ventet med saken til de hadde fått sjekket den bedre.

«Retten sitter igjen med det bestemte inntrykk at dette var en historie som skulle ut fordi den, med passende ornamentikk, ville selge avisen godt. Etter rettens syn er det ikke slik man skal arbeide når det fremsettes så alvorlige beskyldninger mot en kjent, offentlig person» står det i dommen.

- Jeg tror det er vanlig i alle redaksjoner at man jobber under tidspress, og vi mener det er helt vanlig at man bruker anonyme kilder, sier Eksem.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 License.