Blåsnutebandittenes eventyr

Deltakere
Harald
Finn Olav
Tord
Stein

Historier fra laiv.org om oss
Terningkast på laiv.org

Nest mest absurde situasjon: Bjørne-ordenen fra bjørnstad under forhør: (sleip mørkesolstemme) "Så hva gjør egentlig denne bjørneordenen?"
"Neeeeeeiii… Vi beskytter folk… langs veiene… mot. øh… Bjørner…"

Harald's kommentarer fra laiven

Det begynner å bli lenge siden laiven, men jeg gjør et forsøk på å skrive noen kommentarer

Jeg spilte en av blåsnutebandittene, han med rustning og som lata som han var sjefen. Vi, dvs jeg og mine 3 med-banditter, hadde STTOORRREEE planer om ran, overfall og tyveri. Vi gikk under dekkrolle som bjørneridderne, og det er vel det de fleste kjenner oss som. Men vi var langt fra riddere og viste enda mindre om bjørner. Vi var simple (men dyktige mente vi selv) landeveisrøvere. Men etter en bagatell om noen sverd ble hele vår karriere som banditter lagt i grus. Jeger: hvorfor er du som utrolig grundig i alt du gjør…faen ta.

Men det var da vår karriere ble heist opp fra grusen og gitt et nytt pust, vi ble tilbudt å være soldater. Vi sa ja og hadde det moro som (slappe) rekrutter. det var moro å slåss og leke tøff.

Noen bra ting fra laiven
- god mat&drikke
- kult fort
- Tord aka Myrre aka Munken Toralf som soldat. Imponerende at slike blir vervet som soldater (de som var soldater skjønner hva jeg mener, de som ikke var det: FOrestill dere en veldig simsete, godtroende og fjern broder tuck som soldat
- Finn Olav aka Lester aka Filarkrok i soldattårnet etter å ha løpt og slåss i skogen i regnvær. Jeg spør om han skal ha mat, og sier at det er noe grøt-greier, kanskje ikke helt din stil. Filarkrok ser ned og sier med en myk bedende stemme: "..samme det, bare det er varmt…!"
- Også Finn Olav igjen: Blir konfrontert med hva han heter, og siden han er like rotete med navn og dekkroller som meg ender det opp slik: "ehh…jeeeeeeg heeeeeeter …. hmm …ffffffi…*pause og tenke tenke* …FILARKORK".

Jeg syntes det var en bra laiv, veldig bra med mat og arbeid fra arrangørene. mindre bra var været, som alltid i trøndelag.

harald

Historier
Bakgrunnshistorien: Vi var enkle tjuvradder fra byen som uheldigvis hadde klart å drepe et av offrene våre som gjorde vel mye motstand. Vi måtte stikke og hadde levd på landeveien siden. Der vi tok navnet blåsnutebandittene etter maskene vi bar når vi ranet folk.

Laiven: Kort fortalt var vi ikke så gode røvere. Dekkhistorien vår om at vi var bjørneriddere fra bjørnstad ble fort oppdaget og vi ble tvangsinnrullert i hæren. Der tjenestegjorde vi mer eller mindre dyktig til opprøret kom.

Hva skjedde:
Fra FO's dagbok 23.06.02 Ja jeg skrev dagbok på den tiden :)

Åhhhhh, slitn nå! Oppsummering torsdagen til i dag søndag: LAIV. Er så trøtt akkurat nå, men får prøve å få ned noe mens jeg fortsatt husker mange detaljer fra laiven. Vi dro altså avgårde på torsdagen. Fikk plukket opp alle og stuet bagasjen. Sinnsykt mye bagasje faktisk. Vi trengte på langt nær så mye som vi hadde tatt med oss. Etter litt feilkjøring på grunn av ”gode” råd fra Stein :), klarte vi å komme oss til Melhus, der så vi en gjeng i middelalderkostymer ved siden av veien, så vi kjørte inn og parkerte ved siden av dem. De ventet på at en arrangør skulle komme og vise vei, men etterhvert ble folk utålmodige og siden noen ”trodde” de visste hvor det var kjørte vi avgårde i en lang kolonne. Vi fant selvsagt ikke frem. Etter mye frem og tilbake, og da mener jeg MYE frem og tilbake på veiene i Melhus parkerte vi ved en butikk og ringte igjen arrangørene for å få en veiviser. Det fikk vi ikke men igjen fikk vi instruksjoner på hvordan vi skulle kjøre. Vi klarte selvfølgelig å miste bilene i kolonnen foran oss, men heldigvis fant vi igjen noen andre i kolonnen og kom oss til slutt frem til laiv området ved hjelp av en lang kjerresti.

Halvannen time senere enn vi hadde tenkt kunne vi derfor begynne å innrede oss i et telt som arrangørene hadde reist for oss. Teltet så bra ut og vi hadde god plass. Vi ble imidlertid overasket da et par stykker til flyttet inn i teltet. Dette la en demper på røverplanene våre siden disse nå ble betraktelig vanskeligere. Vi gikk inn i dekkrollene våre som bjørneriddere, men det viste seg at den ene av de to var halvbroren til de ene karakteren vår. Vi valgte derfor å fortelle dem om situasjonen vår, og de gikk med på å bli med oss og rane, siden de også var kjeltringer :). Det er vel i hovedsak det som skjedde torsdagen. Laiven startet litt senere enn beregnet, og det eneste andre store vi var vitne til var vel en henrettelse utenfor fortet de hadde bygget for annledningen. De hadde mange telt som forestilte gårder, vertshus o.l. og i tillegg hadde de bygget et stort fort, så det var rimelig bra stemning der. I tillegg hadde folk tydeligvis lagt mye arbeid i kostymene sine. Vi prøvde å gjennomsøke noen telt den første kvelden, men det var dårlig med sverd der, siden de fleste bar dem med seg der de gikk. Vi la oss relativt tidlig den kvelden og sov leeenge neste dag.

Fredagen gikk vi noen nye turer inn til ”landsbyen” og så på livet der. Det var vel rundt 70 stykker på laiven fordelt på soldater, bønder omreisende og prester. Det var veldig mange prester som rekte rundt i skogen, og vi fant snart ut at noe ”ondt” var på ferde. Det var i det hele tatt mange mystiske hendelser. Den dagen fikk vi også låne sverd av ”stabbursbandittene” vi delte telt med. Vi la mange planer for hvordan vi kunne overfalle og rane folk, men ingen av dem var særlig gode tror jeg. Utpå dagen ble imidlertid stabbursbandittene vanskelige og ville ha igjen sverdene, de begynte å krangle rett foran fortet og vi ble kalt inn til avhør, det hele kunne gått bra hvis ikke Stein hadde latt den ene bandittmasken ligge fremme, selvsagt en maske av samme stoff som kjortelen til Harald og hetten til Stein :). Uansett vi klarte å påstå at vi bare var enkle røvere som aldri hadde gjort noe alvorlig. Vi ble derfor etter noen stokkeslag tvangsinnrulert i den Relisiske hær. Dette medførte at vi måtte flytte fra det store teltet og slå opp det lille teltet vi selv hadde med inne i fortet. Da vi var ferdige med flytting av telt og saker kunne vi ta oss en middag på vertshuset. Etter middagen fikk vi med oss slutten av sverdkamp som var arrangert mellom ulike deltakere til allmenn forlystelse. Resten av dagen, og natten, gikk med til vakttjeneste, tror ikke jeg sov mer enn 2 timer den natten, så det var kanskje bra at jeg sov 12 timer natten før… I løpet av natten så jeg den ene av bandittene som lånte oss sverdene stikke av med et sverd fra et av teltene, men vi fikk ordre om ikke å følge etter siden staben var lav i fortet. Det viste seg nemlig at endel soldater hadde forsvunnet i skogen.

Lørdagen, startet med vakttjeneste, så faktisk solen stå opp over tretoppene fra tårnet der jeg stod. De andre synes det var kjedelig å stå vakt, men jeg synes faktisk ikke det var så ille :), ihvertfall så lenge det var pent vær. Frisk luft og fin natur og alt det der. Etterhvert ble det drilling, så jeg fikk trene i å sloss i skjoldborg. Utpå dagen tok vi en patrulje på rekognosering i skogen men fant ingenting. Stabbursbandittene ble forresten bragt inn i ble ”torturert” og holdt fanget ved pissegropa i 4 timer tror jeg etter det ble de holdt i 6 timer i et telt før de ble sendt avgårde til noen straffearbeid tror jeg. At de holdt ut skjønnte selv ikke arrangørene :) Vi lurte på om det var disse som kunne være skrustikkebrødrene som hadde ranet oss siden endel av sverdene vi hadde fått viste seg å være våre egne, ifølge oppsummeringen på slutten viste det seg imidlertid at skrustikkebrødrene ikke hadde vært med på laiven i det hele tatt.

Etter en stund tror jeg soldatene ble tipset om hvor leiren til det de kalte skrustikkebrødrene lå. Så jeg ble med en tropp ut for å ta disse. Vi snek oss gjennom skogen og hoppet på dem før de fikk summet seg ordentlig. Skikkelig kult var det, å danne skjoldborg midt i skogen for å holde folkene unna. Jeg var med å ta en skikkelig badass i full platemail. Snek meg rundt et tre og hogg ham i ryggen :) røverstyle. Det var imidlertid en svært fuktig opplevelse siden det regnet da vi dro ut, og det regnet enda mer da vi kom hjem igjen. De ute i skogen viste seg ved oppsummering å være profesjonelle oppviglere som skulle ha i gang et opprør mot soldatene.

I mellomtiden fortsatte de mystiske tingen å skje rundt omkring der prestene gikk. Det viste seg etterhvert at et par av prestene var prester for mørkets prins. Han ene var faktisk sønnen til mørkets prins, og det viste seg vel etterhvert at en grevinne som hadde ankommet landsbyen var datteren til mørkets prins. Det var egentlig litt kult å være soldat og stå vakt siden vi hele tiden kunne overhøre hovedplottet ettersom folk var inne og snakket med Stormester Franz Jæger.

Utpå kvelden tok kommandanten ut noen patruljer for å fange de onde prestene og drepe dem, men det viste seg å være umulig, selv om de klarte å holde dem igjen med tårnskjold og sette seg på dem :). Da patruljene vendte tilbake kom det lenge fryktede bondeopprøret. Det viste seg nemlig at Franz Jæger urettmessig hadde oppnevnt seg selv til fungerende stuard, og hadde planer om verdensherredømme. (fant vi ut på debriefingen) Vi vurderte å stikke av med så mange våpen vi kunne bære under bondeopprøret og det kunne vi sikkert klart også, men siden vi ikke visste hvor lang tid det var igjen av Laiven og ikke orket å finne nye soveplasser hvis vi måtte bytte roller, gjennomførte vi ikke den planen som sikkert kunne ha lykkes godt i det kaoset som var.

Laiven ble avblåst noen timer senere og en kort oppsummering ble holdt. Vi fikk rykte på oss som det værste bandittene i Renis, og vi mener ikke værste i den beste negative forstand her… (tenk litt på den) Sønnen til mørkets prins hadde tvinnet de fleste rundt lillefingren, men hadde visst ikke klart hovedoppdraget sitt, så verden var litt trygg fortsatt ihvertfall.

Av kule ting på oppsummeringen søndags formiddag kan jeg ta med historien om de to som gikk seg vill i skogen. En i den meste homo skjorta han hadde kunnet få tak i og en i svarte filler og svart lærrustning (mørkets prins’ sønn) De ringte på en gård i 7 tiden for å låne telefon og noen til å hente dem. På det første stedet var det ingen som åpnet på det andre stedet kom en gammel kone ut som ikke skjønnte helt hvaslags folk dette her var. Og de fikk innprentet mange ganger hvor dumme ungdommen nå til dags var, men de fikk da lånt telefonen. Der fikk de beskjed om at ingen arrangører var i stand til å hente dem, men med hjelp fra gården fikk de tips om hvilken vei de skulle gå for å finne tilbake til laivområdet. Da de endelig var tilbake ville han ene bare sove, men han var tjener til grevinnen og hun ville vite hvor han og broren hennes (han sønnen vet du, jepp ham ja, hun var ikke det hakk bedre sjøl) sa at hun bare skulle holde kjeft, hvorpå en lang krangel fulgte. Vår heltmodige tjener fikk imidlertid lagt seg nedpå, men ikke før hadde han sovnet før noen soldater stod på døren og ville ha ham opp for å snakke med ham (det regnet på det tidspunktet). Han var nå meget sur, meget gretten og meget trøtt, og ville absolutt ikke opp i regnet, så de ble stående der å krangle lenge før han til slutt kom ut for å få beskjeden om at stuarden ville snakke med ham en gang i løpet av dagen. Hvorpå soldatene snudde og vendte tilbake til fortet, og etterlot en ganske frustrert tjener. :)

Tror jeg har dekket det viktigste nå, har endel bilder, får håpe de blir bra, har mye til vask og tørk nå siden alt var fuktig etter 4 dager i skogen. Trøtt nå, så det skal bli godt å sove….

Minneverdige hendelser

  • Fra forberedelsene før laiven. Vi sitter og syr bukser. "Nå revner den ihvertfall ikke jeg har sydd den fem ganger! …. Den er sydd feil vei!!!"
  • Ellers vil Tord's første prøving av sin hjemmesydde bukse for alltid hjemsøke meg. Tror vi trillet på gulvet i 10 minutter minst! Den bedret seg når han fikk sydd på reparasjonslapp og fikk bukseseler på da.
  • Også fra forberedelsene før laiven. En dårlig ide passerer kvalitetskontrollen… "Vi har ikke nok stoff til å lage masker som dekker hele ansiktet til alle sammen…" "Hmm hva hvis vi syr sammen det restestoffet vi har? Det kan fungere!"
  • Mer fra forberedelsene. Harald insisterer på at ringbrynje skal han ha, uansett om det passer i rollen eller ikke! Dermed blir dekkrollen som bjørneriddere fra bjørnstad født.
  • Fra laiven, vi har blitt kalt inn i borgen til forhør og soldatene har kommet tilbake etter å ha ransaket teltet vårt. De har tydelige problemer med å holde maska. "Så dere har aldri sett denne masken før?" "Nei aldri!" "Hmm, la meg se, den matcher buksen din, kappen din og kjortelen din… er dere fortsatt sikre på at dere aldri har sett denne masken før?" "ok da, den er vår…"
  • FO står vakt i tårnet og tar takknemlig imot grøten som Harald kommer med. Harald mener den middagen ikke var spesielt god, men jeg husker den som himmelsk der jeg stod og frøs i tårnet!
  • Vi hadde sjansen til å stikke fra stedet med alle våpnene vi kunne bære… men det var for kaldt og vi var trøtte…
  • "Dere vil at vi skal ligge i det filleteltet der? Ikke faen! Vi har vårt eget, men vi kan bruke det til forsyningene våre" :)
  • Vi fikk vår hevn over de som anga oss da de ble torturert og måtte ligge i flere timer ved pissegropa inne i borgen :)
  • Koking av mister lee nudler på primus tidlig en lørdagsmorgen, muligens ikke helt laivkompatibelt… Men det var vel ikke bæreposene med boller, bæreposen med chips og sjokolade eller brødskivene med tubeost heller :)
  • Når vaktene skulle frakte stæsjet vårt fra teltet til soldatleiren, kommentar etter laiven: "hva faen er dette for en gjeng, bæreposer med godteri, nudler, småkaker, 20 L vann, saft, brus, nudler, etc etc. ".
  • Harald skulle ta en telefon på laiven, henta meg en håndfull chips og en stor sjokoladebit fra forsyningsteltet først. Så, foran alle soldatene, snubler jeg i forsyningsteltet, mobilen faller ut av lomma rett foran vaktene, jeg tryner og mister chips. Heldivs berga jeg sjokoladen. Soldatene rister litt oppgitt på hodet…
  • Finn Olav i vakttårnet, en regnfull kveld og det er kaldt. De serverer middag på vertshuset, men stakkars FO kan ikke gå å spise for han må stå vakt. Harald spør: "FO: Skal du ha noe mat, det er bare rømmegrøt-dritt, ikke noe godt". FO svarer: "Samma det, bare det er varmt", med et bedende blikk!
  • Tord som sniker seg unna alle vaktoppdrag, og bare våser forvirret rundt i soldatleiren og flytter våpen.
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 License.