Sgt. Slackmozer
slacker.jpg

Personlighet:
Du er en stødig og lojal type. Du er praktisk orientert og effektiv. Din militære bakgrunn gjennomsyrer din personlighet. Ellers har du enkle krav til tilværelsen, og forventer ikke mye. Etter natten med marerittene har det skjedd en forandring med deg. Du er ikke helt dette bevist selv, men en forandring har forekommet. Du har mange huller i din hukomelse, og din bakgrunnshistorie er blandet sammen og har mange huller. Du føler deg sløv, svimmel og usikker. Du svarer langsomt, nølende og forvirrende. Du har tidvis hodepine og smerter i kroppen. Det føles som en tropesykdom. Men det ordner seg helt sikkert, bare du får litt hvile. Vent, hvor er Tollef? Du må finne han, han kan trenge din hjelp! PS: Du hater fransk og franskmenn!

Bakgrunn:
Du begynte din militære karriere i fremmedlegionen. De er kjent for å ta inn hva som helst, bare de lærer seg fransk. Fortiden før dette tidspunktet snakker du aldri om (dette er opp til deg). Det var i fremmedlegionen du ble kjent med Tollef Dahl (Harald). Dere var begge nordmenn, hadde interesse for våpen og kom godt overens med hverandre. Men det gikk ikke helt som planlagt i fremmedlegionen. Du ble mer og mer misfornøyd med de franske instruktørene, som du opplevde som arrogante og stivbeinte. Og den vanvittige fransken gikk deg på nærvende. Alle har en grense for hvor mye dritt de kan tåle. Etter at spesielt irriterende instruktør skulle forklare deg hvorfor taktikken d hadde valgt på sist øvelse for laget ditt var feil (det var det selvsagt ikke), hadde du nådd din. "Oui, Slackmozer, tres bien? Oui? Oiu?". Denne Felar et eller annet var stadig oppe i ansiktet ditt. Plutselig smalt det. Felar… havnet på sykestua og du havnet i kasjotten. Du sonet dommen ferdig, og det første du gjorde etterpå var å klatre over gjerdet.

I en periode reiste du tilbake til Norge. Du bodde i en gapahuk i Estenstadmarka en stund, mens du lurte på hva du skulle gjøre videre med livet ditt. Et tilfeldig møte på en pub førte livet ditt i en ny retning. DU ble introdusert for arbeid i det internasjonale sikkerhetsmarkedet. Du jobbet for en rekke firmaer (bla. Blackwater) og som "uavhengig konsulent". Dine opppdrag brakte deg over hele verden: Kongo, Bosnia, Indonesia, Afghanistan, Mexico og etterhvert også Haiti. Der møtte du din gamle venn Tollef igjen. I en periode slo du deg sammen med Tollef. Dere utførte flere sikkerhetsoppdrag på Haiti og andre øyer i Karibien. Det var en god periode. Det var tydelig at Tollef fikk de fleste oppdragene fra et familiemedlem, forretningsmannen Thor Dahl, som hadde mange interesser i området. Oppdragene bestod i alt fra å sikre installasjoner med overvåkningssystemer og piggtrå, ansette og inspisere vaktmannskaper til å rydde opp i demonstrasjoner, true lokalbefolkningen og fjerne beviser for uredelig virksomhet. Etterhvert reiste Tollef tilbake til gamlelandet og stiftet sitt eget sikkerhetsselskap. Du følte absolutt intet behov for å reise til Norge, men gikk med på å få status som "uavhengig konsulent" i Tollefs sitt selskap.

De neste årene hørte du ikke så mye fra Tollef, før han plutselig dukket opp på Haiti igjen. Han rekrutterte deg og en gjeng andre til et oppdrag på Cuba, noe dere gjennomførte med glans (se Cuba News på wikisiden). Det var som i gamle dager igjen. Tollef var i strålende humør og dere la planer for å stifte et felles selskap: Slackmozer-Dahl Carribean Security. Men etterhvert ble det åpenbart at ikke alt var helt greitt for Tollef. Han reiste fra Haiti noen uker uten å si hvor han skulle, men du fisket litt etter info om fant ut at han skulle til Macau, en tidligere portugisisk havneby som nå er en del av Kina. Han virket bekymret når han kom tilbake derfra, men snakket lite. Til gjengjeld hadde han begynt å drikke alarnmerende mye. Og det er ikke det dere ikke drikker mye; alle har plagende minner de helst vil glemme innimellom, ikke sant.

Men du fikk snart andre ting å tenke på. Tollef ville legge planene om et felles selskap på hylla, og ville ha deg til å rekruttere en ny gjeng. Og dette skulle ikke være en hvilken som helst gjeng, det skulle være de mest hardbarka, militante og kyniske mennene som kunne finnes på Haiti. Du fikk beskjed at det skulle være et minimumskrav om at de hadde gjennomført skarpe oppdrag, hvor de hadde bekreftede drap. Du ble litt urolig for at Tollef la så stor vekt på kaldblodighet framfor militær erfaring. Du fikk snart erfare hvorfor. Når gjengen var etablert, seks lurvet karer av værste kaliber, pluss deg og Tollef, skisserte Tollef oppdraget. Ikke noe hadde han røpet så langt, og du følte deg fanget av situasjonen. Oppdraget, sa Tollef, var sannsynligvsi det mest brutale noen av dem hadde vært med på, men det ville også bli en av de best betalte. Så spurte han om dere hadde hørt om Zombier før. Du har vært så mye på Haiti at du har sett din del av ting, og disse heksedoktorene skremmer deg. Det er du ikke redd for å innrømme. Du har sett den innflytelsen de utøver på mennesker. Men det nå Tollef førte inn i rommet, var ditt første møte med en zombie. Naturligvis var dere sjokkerte. Naturligvis var det protester. Men dere hadde alle vært lenge nok på Haiti. Opplevelsen av hvor raskt det var å akseptere denne virkeligheten var overraskende. Oppdraget gikk ut på å eliminere slike zombier. Det fantes hundrevis av dem rundt om i landet, etterlatt på plantasjer og slikt. Det var bare et spørsmål om tid før omverdenen fikk nyss om dette. Derfor var oppdraget å rydde bort dette uvesenet. Dette var lett å forstå. Spørsmålet om hvor disse zombiene hadde kommet fra, og hvilket formål de hadde tjent, som det nå ikke lengre var behov for, ble ikke stilt. Det hang liksom i lufta at slike spørsmål ikke ville bli stilt. Familieannliggende, vil du anta.

Så trakk Tollef fram noe kasser. Der var det våpen og ammunisjon i store mengder, mye mer en nødvendig for dette oppdraget. Du kunne se at det stod Macau på kassene, men når du konfronterte Tollef med dette ble han bare aggresiv. Du fant det for gått å la emnet hvile. Dessuten var du vel bevandret i need-to-know politikken som ofte preget aktørene i sikkerhetsbransjen. Den neste tiden går i ett når du tenker tilbake på den. Tollef hadde lagt opp en stram tidsplan og det var lite rom for R&R. Dere dro fra sted til sted over hele Haiti, familien Dahl hadde eiendommer mange steder. Det var gruver, plantasjer, fabrikker og farmer. På hvert sted hadde Tollef laget en plan for hvordan zombiene på stedet skulle elimineres. De ble stengt inne i gruveganger som ble sprengt, dekket av jordskred, brent inne… Poenget var at operasjonen skulle gjennomføres diskre, delikat og uten å etterlate spor. Som regel ble dere assistert av en heksedoktor på stedet, som hjalp dere å samle inn zombiene. Knapt et skudd ble løsnet. Men dette var uten tvil det verste oppdraget du har vært på. Igjen og igjen ble dere inprentet av Tollef: Dette er ikke levende mennesker. De er døde, kroppene er animert av svart magi. Ja det er skittent arbeid, men ikke grusomt, snarere humant. Dere ryddet opp unaturligheter i naturen. Du skulle ønske du kunne tro det fullt ut. De stod der passive å stirret på dere, fullstendig tomme i blikket. Men det var menneskekropper og det lignet for mye på en massakre.

En morgen, etter en hard fyllekule, dro Tollef deg brutalt ut av senga. Han beordret deg til å få på deg klærne. Så la han en koffert på bordet og ba deg åpne den. Den var full av amerikanske dollar. Du begynte å ane uråd. Tollef sa at dette var penger som var betaling for våpnene. Han nevnte ikke hvor betalingen kom fra, men det var klart hvem som skulle ha den: kineserne. Deretter grep han tak i deg og holdt en pistol opp i ansiktet ditt. Den whiskeydunstene pusten hans slo mot deg. Dette står du like dypt nede i som meg, hveste han. Han beskrev hvor og når og til hevm overføring skal skje. -Du drar, jeg må ordne noe annet. Full av tvil tok du kofferten. Du hadde fortsatt stor lojalitet til Tollef, og han hadde rett; etter det dere hadde gjort sammen, stod dere i det til halsen, begge to. Ved et forlatt varehus møtte du noen asiater. De presenterte seg ikke noe nærmere. Du hadde med deg et par håndlangere selv også. Møtet gikk som planlagt til å begynne med. Så ble dere plutselig avbrutt av skuddsalver. Bevæpnede menn dukket opp fra alle kanter og begynte å skyte. Det var åpenbart at kineserne var like overrasket som dere, så dette var nok en tredjepart. I forvirringen greidde du og dine menn å komme dere unna med bare noen mindre skader. Du er usikker på hvordan det gikk med kineserne. Angrepet virket veldig kaotisk og lite planlagt, men du mente å dra kjensel på uniformene til de paramilitære styrkene til myndighetene. Men nå stod du der med en koffert med penger. Siden det var Tollef som satt på kontakten med motparten din, kunne du ikke få satt opp et nytt møte uten å gå gjennom han. Men da du kom tilbake til leiligheten der dere leide, var han enda mer forrykt. Han satt i helsetrøya med wiskheyglasset i hånda og mumlet usammenhengene mens han svaiet frem og tilbake. Du tok tak i han og gav han en kraftig ørefik. Du forventet halveis at det skulle utløse et kraftig raseriutbrudd og forbredte deg på slåsskamp. Men han snudd seg bare mot deg. Blikket hans fokuserte på et punkt over din høyre skulder i det han sa: «Bondyes barn kommer etter meg. Loaene samles». Så spratt han opp, og først nå la du merke til at han hadde pistolen i hånda. Han presset den mot tinningen din mens han ropte: «Loaene samles. Papa Legba, Samhedi, Simba og Marasitvillingene er etter meg. Kaffejentene banker på døren min og bokorene kappes om sjelen min». Så ble han slapp i armene dine. Du slepte han bort til senga mens du hørte han hulke svakt «Old man, old man. Hva har du gjort mot oss.» Dere hadde planlagt et siste oppdrag dagen etter, men du forventet halveis at Tollef skulle avlyse det, med tanke på hans tilstand dagen i forveien. Men møtte deg ved frokosten som om ingen ting hadde skjedd. Praten fløt lett og uanstrengt. Du fikk deg ikke til å bringe opp det mislykkede møtet, for du var redd for at Tollef igjen skulle miste forstanden, denne gangen for godt. Bak deg kunne du kjenne tyngen av ryggsekken din, som nå inneholdt en stappfull pose med penger.

Dere planla det siste oppdraget. Du skulle reise i forveien til et vertshus ute i jungelen som familien til Tollef vistnok eide. Det skulle være en fallferdig rønne et sted langt ute i jungelen. Der skulle du gjøre visse forbredelser. Så skulle du rendes-vous'e med Tollef og resten av mennene i nærheten. Oppdraget gjalt den farm ikke langt unna. Hvilke forbredelser, spurte du. Tollef sa ingenting, men tok deg med til en garasje like ved. Der stod det to militære lastebiler. Denne kjører du, sa Tollef. Bak i den stod det flere av de samme kassene fra Macau. Dette er våpen til geriljaen, forklarte han. DU blir utstyrt med papirer i fall du skulle bli stoppet. Vi har mektige venner. Du kjører mot vertshuset og finner et sted i nærheten, hvor du gjemmer disse. Noen spørsmål? Ja, tenkte du. Hvilke flere overraskelser har du i ermet, Tollef Dahl? Men du ristet avkreftende på hodet. Turen ut i jungelen gikk greit. Du fant et sted å gjemme kassene på i nærheten av vertshuset. Du parkerte lastebilen i en landsby i nærheten og begav deg inn i jungelen for å møte Tollef og de andre. Deretter fulgte dere Tollef til en gård i nærheten. Dette var nå rutine, men du kunne se på Tollef at noe ikke var som det skulle. Dere kom fram til en gård som virket øde og forlatt. Det var tydelig at det ikke hadde skjedd noe aktivitet her på lenge. I en innhegning stod det flere zombier. Synet av dem fikk det fortsatt til å gå kaldt nedover ryggen din. Dere ble møtt av en heksedoktor. Tollef utvekslet noen ord med han. Så ledet han zombiene ut av innhegningen og inn i jungelen. Hvordan akkurat disse skulle elimineres hadde ikke Tollef forklart, men dere hadde utført dette så mange ganger nå, at du ikke tenkte nærmere over det. Ved en lysning i jungelen gjorde Tollef holdt. Han beordret dere til å begynne å grave. Zombiene fikk også utdelt spader. Du skjønte at dere gravde en massegrav. Heksedoktoren var stadig på Tollef med et eller annet. Du var som sagt ikke noen kløpper i fransk, så du fikk ikke med deg så mye, men det var klart at heksedoktoren uttrykte sterk skepsis mot det som foregikk. Da dere var ferdig å grave, fikk Tollef zombiene samlet i graven og gav dere ordre om å klargjøre våpnene. Med et ble heksedoktoren helt manisk. Han kastet seg mot Tollef mens han ropte å skrek. Flere av mennene ropte også mens Tollef virket helt passiv. Du syntes du så det blinke i noe stål. Med ett gjallet et skudd gjennom lysningen. Du så sjokkert ned på geværet ditt. Litt røk steg opp fra muningen. Heksedoktoren var truffet i armen og silblødde. Han stirret på Tollef og det var hat i blikket hans. Så begynte han å messe. En lang liturgi i en blanding av fransk og kreolsk. Du mente å dra kjennsel på noen av navnene. Tollef tok pistolen og satte et skudd rett i pannen på han. Så stod dere i stillhet en stund. Alle så på Tollef og lurte, hva nå. Endelig kikket han opp på dere. «Dere vet hva dere har å gjøre» Så begynte vi å skyte. Magasin etter magasin ble tømt inn i zombiene på kloss hold. Lenge stod de bare der, men så, sakte medn sikkert, sank de sammen, som om det endelig gikk opp for dem at det var det som var forventet av dem. Da ilden opphørt var Tollef helt vill i blikket. Han fikk to av mennen til å slenge heksedoktoren oppå haugen av zombier. Deretter spadde dere jord oppå.

Tollef tok deg til side etterpå. Han hadde samlet inn våpnene fra alle mennene, og nå gav han deg i oppgave og ta de med til det stedet du hadde gjemt resten. Deretter skulle du fortsette til vertshuset og vente på Tollef der. Det var begynt å mørkne, så du la i vei med det samme. Det var det siste du så av Tollef og de andre. Du kom snart fram til våpnene og gjemte de som Tollef hadde gitt deg sammen med resten. Så gikk du et stykke videre og gjemte pengesekken på et passende sted. Det var nå mørkt, så du la deg til å sove. Et rasende dyrisk vesen river buskas og jungellianer til side. Det går tanketomt framover, og får snart øye på noe. Etterhvert blir du klar over at det er du som er vesenet. Du skimter et vertshus der framme. Du går dit.

Relasjoner:

  • Tollef Dahl (Harald): En god venn og kompanjong. Han har hatt det hardt i det siste, men du må støtte han. Han er en god venn. Når du ser han er du sikker på at alt vil ordne seg (vent! Hva var det som skulle ordne seg igjen?) Du vil være til hjelp for Tollef, men din nåværende tilstand kan forårsake at dette ikke alltid vil gå etter planen, ja kanskje virke mot sin hensikt. I ditt sløve sinn virker det nå viktigst å prøve å hjelpe, ikke nødvendigvis resultatet.
  • Andre: Du vet ikke hvem andre er. Det kan du finne ut (men ikke uten å være langt unna Tollef!)

Evner

  • Meget god pistolskyter (Men er i ubalanse nå)
  • Vet hvor pengene er gjemt (Du vil bli vist stedet før laiven)
  • Vet hvor våpnene er gjemt (Du vil bli vist stedet før laiven)

Eiendeler:

  • Slitte militærklær
  • Militæreffekter (dog tags feks)
  • (Intet våpen. Hvor i helvete er det hen? Eller er det ikke så viktig lenger. Alt snurrer liksom litt. Best å sette seg litt).

GMs Notes:

  • Slackmozers håndvåpen lå gjemt langs vegen utenfor huset (altfor godt viste det seg.)
  • Slackmozer hadde gjemt våpnene bak garasjen og pengene i en bag ved fjellet rett bak. Men i sin zombietilstand lesset han våpnene opp på traktoren og kjørte dem ned i vei, og gjemte de under den grønne presseningen. Pengene ble gjemt i et hull i steinmuren. Han tegnet så et kart, med to kryss. Dette glemte han og Gaston fant det blant klesskiftet hans, og gav det til Samhedi.
  • Slackmozer ville bli mer og mer zombieaktig etterhvert, men stod ikke under noen heksemesters kontroll. Han var blitt påvirket av den svarte magien i området.
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 License.